Type seremoni.

Den som er ansvarlig for gravferden, vanligvis en av de nærmeste pårørende, bestemmer type seremoni og gravferd.  Selv om etterlatte med gravferdsrett står fritt til å velge gravferds- form og innhold, er det viktig å være klar over at både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn kan ha retningslinjer for sin gravferdsbistand. Samarbeidsrådet for tros- og livssyns- informasjon, som er en paraplyorganisasjon for fjorten ulike tros- og livssynssamfunn, kan bistå med informasjon om hvilke premisser de ulike tros- og livssynssamfunn følger ved gravferdsbistand. Du kan lese mer om Samarbeidetsrådet for tros- og livssynsinformasjon.

De fleste sykehus vil også kunne være behjelpelig med kontaktinformasjon til imamer, munker, rabbiner, prester eller forstandere ved tros- og livssynsorganisasjoner.

De etterlatte kan også selv stå for seremonien uten medvirkning fra kirke eller tros- og livssynssamfunn, det vil si en borgerlig/privat seremoni. De etterlatte vil da selv være ansvarlig for å arrangere gravferdsseremonien og finne et egnet lokale. Gravferdsbyrå, tros- og livssynssamfunn kan bistå med tips om egnede lokaler på stedet.  (1)

Det kan også velges gravferd uten seremoni. Dette betyr i praksis at man kun foretar kremasjon med dertil følgende urnenedsettelse, eller at kisten begraves.

Kistebegravelse.

Ved en begravelse blir en seremoni vanligvis avholdt i et seremonirom, i en kirke eller i et kapell. Kisten med avdøde blir båret ut av seremonirommet og ført til gravstedet, der jordpåkastelse og senking av kisten blir gjennomført og man tar endelig avskjed med avdøde ved graven. Dette ble fra gammelt av også kalt kistebegravelse og noen benytter fremdels dette begrepet.

 

Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen ti virkedager etter dødsfallet.

Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn.

Mer om gravsted finner du her​.

Ytterligere informasjon om regler for gravlegging finner du i Gravferdsloven, eller ved å kontakte oss.

Den som sørger for gravferden må fylle ut skjema med begjæring om gravlegging. Begjæringen sendes til Gravplassmyndigheten.  Benytter man et gravferdsbyrå eller får bistand fra andre tros- eller livssynssamfunn, vil de kunne bistå med utfylling av begjæringen.

Bisettelse (kremasjon).

En bisettelse blir avholdt når avdøde skal kremeres. Kremasjon betyr at kisten med avdøde brennes i en spesialbygget ovn i et krematorium.  Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen 10 virkedager etter dødsfallet.

Seremonien er stort sett den samme som ved begravelse men her skjer jordpåkastelsen inne i kirken, kapellet eller seremonirommet. Kisten bæres ut til bårebilen og blir kjørt videre til krematoriet. I noen kapell rundt i Norge kan man foreta senking av kisten inne i kapellrommet, og seremonien avsluttes der, inne i kapellet. I Bergen er det kun Møllendal kapell som har denne muligheten i henholdsvis Store kapell og Lille kapell.

I etterkant av en bisettelse blir det vanligvis gjennomført en urnenedsettelse. Urnenedsettelsen må være gjennomført senest seks måneder etter dødsfallet. Ved en urnenedsettelse er gjerne de nærmest pårørende til stede. Urnen senkes ned i valgt grav.  Det er også mulighet for urnenedsettelse i navnet minnelund, i anonym minnelund eller man kan søke Statsforvalteren om askespredning.

Mer om gravsted finner du her​.

Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres.  En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller avdødes ønske om form for gravferd.

Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd.

Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning, se neste avsnitt.

Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen gravplasser (kirkegårder) har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det.

De pårørende bestemmer hvilken gravplass den avdøde skal gravlegges på, og har rett til gratis gravlegging i avdødes siste bostedskommune. Vær oppmerksom på at enkelte gravplasser kan være "fulle", for henholdsvis kiste- eller urnegraver. Besøk Gravplassmyndigheten for en liste over gravplasser og minnelunder i Bergen.

Askespredning.

Fylkesmannen kan etter søknad fra personer som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som sørger for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død, når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det.

Ved askespredning kan man ikke kreve kirkens medvirkning i selve spredningsprosessen, og heller ikke navnetrekk på en eventuell familiegravsten.

Askespredning kan skje på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand på et tilstrekkelig øde sted. Søknad om askespredning sendes til Statsforvalteren i det fylket der asken ønskes spredd. Nøyaktig stedsanvigelse er nødvendig. All asken skal spres på valgt sted, og dette skal bevitnes av to personer.

Vi hjelper til med dokumentene som kreves i forbindelse med askespredning.

Kirkelig gravferd.

Seremonien i kirken starter med preludium (inngangsmusikk), salme og noen innledende ord og en bønn. Etter dette fremfører en av de pårørende eller presten minneord. I begge tilfeller vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den som er død med fortellinger om hva vedkommende har hatt å si for den han eller henne stod nær. Klikk her for tips og råd om å skrive minneord. Under minneordene er det også anledning til å ha med korte hilsener, opplesning av sløyfebånd eller lystenning.

Etter minneordene er det gjerne et musikkinnslag, og dette kan spilles av (cd/streaming). Her er det fint å velge et musikkstykke som avdøde var glad i, eller som de pårørende forbinder med vedkommende.  Forslag til musikk finner du her.

Deretter vil presten lese fra Bibelen, etterfulgt av en ny salme. Så vil presten holde sin liturgiske tale, be en bønn og deretter Fadervår. Her følger salme nummer tre.  Ved gravferder og ved sørgehøytider andre steder enn i krematoriet, blir kosten båret ut etter postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av den avdøde bærer kisten.

Ved kistegravferd synges det gjerne et salmevers før og et vers etter jordpåkastelse ved graven.  Presten vil også be en bønn eller lese fra Bibelen. Her kaster presten jord på kisten tre ganger og sier "Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jorden skal du igjen oppstå".  

Til slutt går de nærmeste gjerne fram og legger ned en rose. Dersom øvrige pårørende har bragt blomster fra seremonien til graven, legges de rundt graven på dette tidspunktet.

KIRKELIG SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE:

1.  Klokkeringing.
2.  Preludium  Egnet instrumentalmusikk eller solosang.
3.  Inngangsord (kan sløyfes).
4.  Åpningssalme.
5.  Minneord. Et kort minneord holdes av presten og/eller av en representant for de pårørende.
6.  Presten leser opp sløyfebåndtekstene (kan droppes).
7. Salme eller musikkinnslag.  Eventuelt musikkinnslag kan være vokalt eller instrumentalt, eller spilles av fra CD / digitalt.
8.  Skriftlesning
9.  Salme før talen.
10.  Tale, som presten holder.
11.  Bønn  En bønn som er skrevet med tanke på den situasjon de pårørende og lokalsamfunnet har opplevd i forbindelse med dødsfallet.
12.  Jordpåkastelse (ved bisettelse).
13.  Senking (bisettelse ved Møllendal kapell).
14.  Salme
15.  Postludium. Egnet instrumentalmusikk eller solosang.
16.  Kisten bæres ut (ved begravelse).

Human-Etisk seremoni.

​Human-Etisk gravferd er en høytidelig seremoni hvor den avdøde settes i sentrum på en vakker måte. Alle som ønsker det kan velge Humanistisk gravferd.

Seremonien er en verdig og høytidelig markering på et humanistisk verdigrunnlag. Vi hjelper pårørende med å skape en vakker ramme med elementer som musikk, minnetale, dikt, sang og minneord.  Vi bestiller en dyktig gravferdstaler, som er kurset og kvalitetssikret av Human-Etisk Forbund. Dersom avdøde ikke var medlem av Human-Etisk Forbund, vil gravferdstaleren derfra fakturere for tjenesten.

Humanistisk gravferd skal ha en tydelig humanistisk profil.  Det er ingen faste innslag eller formelle krav til programmet. Pårørende kan, i samråd med gravferdstaleren, velge dikt og musikk.  Andre innslag i seremonien kan f.eks. være minneord, lystenning, klokkeslag, bildevisning og blomsterpålegging.

 

Du finner mer informasjon om humanistisk seremoni her.

HUMAN-ESTISK SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE:

1.  Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes)
2.  Musikkinnslag
3.  Seremonileders tale
4.  Kulturelt innslag / musikk
5.  Minneord
6.  Kulturelt innslag / musikk
7.  Avslutningsord / diktopplesning
8.  Kulturelt innslag / musikk
9.  Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes)
10.  Utgang/utbæring av kisten, evnt. til musikk

Livssynsnøytral / privat / borgerlig seremoni.

I den livssynsåpne seremoni er det pårørende selv som bestemmer innhold og form.

Formålet er å samle familie, venner og andre pårørende til å hedre og minnes den som er gått bort, og for å ta et siste farvel på en verdig måte. Seremonien skal gjenspeile den avdødes livssyn og er i utgangspunktet religionsnøytral. Den kan likevel innbefatte så mye eller så lite religion eller livssyn som pårørende (eller avdøde) måtte ønske.

Seremonien er laget rundt en mal som kan bygges på, trekkes fra, eller endres etter behov. Vi i Bjørgvin Begravelsesbyrå er behjelpelig med råd og veiledning, og kan anbefale en egnet person til å lede seremonien. Det er også fullt mulig for et familiemedlem eller en venn å lede seremonien hvis man ønsker at det gis et mer personlig tilnærming.

​Seremonien er vanligvis enkel, men kan også være mer innholdsrik og kreativ. Den inneholder ofte elementer som gjenspeiler den avdødes liv, personlighet, interesser og livssyn.  For å skape et verdig og høytidelig preg, brukes ofte rituelle og symbolske elementer slik som taler, poesi, musikk, blomster, dekorasjoner, klokkeringing og senking eller utbæring av kisten.

Stadig oftere har de etterlatte ønske om å hedre den døde med en seremoni på et sted vedkommende var knyttet til, for eksempel hjemme, på hytta, utendørs – i hagen, ved sjøen, på fjellet eller lignende. Vi har vi erfaring, kompetanse og utstyr til å imøtekomme de aller fleste ønsker om alternative seremonier.

Som etter øvrige seremonier, kan den døde begraves i kiste eller urne (i en kirkegård) eller det kan søkes Statsforvalteren om askespredning.

Vi hos Bjørvin Begravelsesbyrå hjelper deg gjerne med å utforme en privat / livssynsnøytral seremoni.

Muslimsk gravferd.

En muslim som dør skal begraves så snart som mulig. I muslimske land skjer begravelsen gjerne samme dag som dødsfallet. I Norge går det som regel noen få dager fra dødsfallet til begravelsen.

Noen muslimer velger å sende den døde til hjemlandet for å begraves der, og da tar det også tid før den døde kommer i jorden.

RUTUALET I EN MUSLIMSK GRAVFERD HAR FIRE HOVEDDELER:

1. Vask av den døde (ghusl)
Først gjøres den døde klar til vask, dette er samme renselsesprosess (whudu) som muslimer gjør før bønn.  Deretter blir hele kroppen vasket helst tre ganger.

2. Svøping (kafan)
Etter at kroppen er vasket, svøpes den døde i hvite lakener som surres rundt kroppen på bestemte måter.  I muslimske land brukes ikke kiste, men i Norge legges den døde likevel i kiste fordi det er et krav her.

3. Bønn
Bønnen for den døde blir ledet av en imam (muslimsk religiøs leder) og holdes vanligvis i en moske. Det er åpent for alle å komme til bønnen, og det er en muslimsk fellesplikt å delta. Fellesplikten gjelder ikke muslimske kvinner, men de kan delta etter eget ønske. Den døde plasseres helt fremst i moskeen.  Bak den døde står imamen, og deretter står rekkene med de som er tilstede. Ikke-muslimer kan være tilstede, men skal ikke delta. Bønner fra Koranen leses alltid opp på arabisk, men resten av bønnen kan foregå på andre språk, som for eksempel urdu dersom avdøde var av pakistansk opprinnelse.

4. Begravelse
Alle muslimer blir begravd, de skal ikke kremeres. Kisten/den døde senkes ned i jorda med tau, og de nærmeste mannlige familiemedlemmene kaster deretter på jord.  Kvinnene holder seg i bakgrunnen. Muslimer har ikke minnesamvær etter begravelsen, men de som står familien nær, kommer med mat og er ellers behjelpelige i tida etterpå. Helst skal alt dette skje samme dag.

HVORDAN SKAL MAN OPPFØRE SEG I EN MUSLIMSK BEGRAVELSE NÅR MAN SELV IKKE ER MUSLIM?

Det forventes ikke det samme av ikke-muslimer som av muslimer i begravelsen. Det viktigste er at du er respektfull. Det stilles ingen bestemte krav til klær, bortsett fra at du skal vise respekt og derfor ikke ha på deg de mest iøyenfallende  fargene eller hverdagslige klærne. Muslimer vet at mørke klær er tradisjon i Vesten, og at dette viser respekt, derfor kan det være fint å kle seg som du ville gjort i en norsk begravelse. Du kan også gjerne ta med blomster til å legge på kisten/graven, men ikke-muslimer bør unngå å berøre selve kisten.

HVA SIER DU TIL DE PÅRØRENDE?

Du kan for eksempel gjerne si "Dette var fryktelig leit" og at "Han/hun var et godt menneske", men de forventer ikke noe bestemt, og du kan si det du selv føler for.  En muslim vil vanligvis si følgende til en annen muslim: "Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake" eller "Dette var veldig leit, måtte Gud ta han/henne inn i paradiset. Måtte Gud gi dere trøst". (2)

Andre trossamfunn og livssyn.

Hvis det er slik at den avdøde tilhørte en annen religion eller trossamfunn, for eksempel Jødedommen, Hinduismen, Buddhismen, Jehovas vitner osv., kan det være formålstjenlig å ta i bruk eksempelvis synagoge, frikirkelig menighetslokale, Rikets sal etc. til seremonien.  I forbindelse med slike seremonier, føres kisten med den døde vanligvis direkte til gravsted eller krematorium etter seremonien.

Andre forsamlingslokaler kan godt brukes til gravferdsseremonier dersom praktiske eller livssynsmessige hensyn tilsier det. Auditorier, kultur eller lokale forsamlingshus tilhørende lag/foreninger vil mange ganger være velegnet som nøytrale seremonilokaler. Vi gir gjerne råd om valg av seremonilokaler.

Vi hos Bjørgvin Begravelsesbyrå har erfaring og og kunnskap om gravferd ved alle trossamfunn og religioner, og hjelper deg med å besørge en minnerik og verdig gravferd uansett med alle hensyn og ønsker ivaretatt.


Kilder:  
(1) Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(2)  Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet